Så skjedde det altså, det mange fryktet og har betegnet som en apokalyptisk hendelse. Donald Trump er USA's nye president.
Men hva kan vi forvente av denne mannen som nå blir verdens mektigste mann?
Jeg var skråsikker på at han kom til å vinne allerede i September.
Hvordan kunne jeg være det?
I et tidligere innlegg skriver jeg om hvordan den amerikanske befolkningens politikerforakt har fått en kraftig oppsving de siste årene. Det er en stadig mer presset middelklasse og kraftig økende forskjeller i velstand som ligger til grunn for befolkningens kraftige protest.
Ja, jeg tror dette valget er et protestvalg. Folket vil ha en "new deal", de vil ha enkle, ærlige svar og de vil vite hva som foregår. Jeg tror ikke amerikanerne vil ha Trump som president, men skulle de sende et tydelig nok signal til den såkalte "eliten", så var dette eneste måten å gjøre det på.
Er amerikanerne dumme da?
Jeg feiret nyttårsaften i New York i 2011, og møtte på en god del spennende mennesker der borte. Jeg og min reisekompanjong leide leilighet på wall street og var "kakser" i en uke.
På denne uka møtte jeg mennesker av alle samfunnslag i USA. Børsmeglere, musikere, politifolk, frisører, servitører og uteliggere som rota rundt i søpla på kveldene. Av alle disse var det børsmeglerne, de mest velstående, som var mest skeptiske til resten av USA, og frasen "fly-over-states" ble hyppig brukt når disse skulle fortelle om sitt hjemland. Denne holdningen har mye å si når stemmene ble avgitt ved dette valget.
Men nei, amerikanere er ikke dummere enn oss andre.
Polariteten i USA ser ut til å stamme fra de enorme forskjellene i velstand, muligheter og et politisk system som holdes fanget av den enorme kapitalmakten som eksisterer i landet deres.
Amerikanerne har innsett at dersom de fortsetter med dette systemet, hvor selskaper er sett på som egne individer, så vil deres verdi tilslutt bli bestemt av hvor mye profitt de er i stand til å skape, for seg selv og andre.
Protest ved Standing Rock i forbindelse med oljeledning gjennom reservat.
Et symptom på at man ikke lengre ønsker å delta i profittjaget, er demonstrasjonen mot oljeledningen som skulle gå gjennom området til Sioux-indianerne i Dakota. Denne demonstrasjonen engasjerte mennesker over hele verden, og endte med at selskapet måtte stoppe sin utbygging i påvente av ny utredning.
Hva har alt dette med kommunikasjon å gjøre?
Demonstrasjonen til indianerne, valget til Trump, bilder av barna dine og hyppige oppdateringer fra den meget politiske engasjerte vennen din. Alt henger sammen med sosiale medier.
Vi har nå blitt aktører i mediebildet, alle sammen. Våre meninger deles direkte med hele verden dersom vi ønsker det, og tradisjonelle medier har mindre relevans som kanaler for meningsytringer. Vi begynner nå å se konturene av de virkelige konsekvensene av sosiale medier, og vi godtar ikke lengre alt vi blir presentert for i de etablerte mediekanalene.
Og det er svært personlig. Alt er personlig.
Trump vant på sosiale medier, ved å gjøre det personlig.
Forskjellene i det amerikanske samfunnet har aldri vært større enn i dag. Mellomklassen er under sterkt press for å makte de nye skattepåslagene som har blitt introdusert de siste 8 årene, og kjenner det på kroppen at det må skje noe drastisk.
Det er et desperat folkeslag som til slutt sier stopp. Så desperat at de gir sin stemme til en som Donald Trump.
Når du ser på debattene, som alle eksperter her til lands mente at Donald Trump tapte klart, mener jeg disse er nøkkelen til hans seier.
Der Clinton virker selvgod og avfeiende til Trumps holdninger og utsagn, så vinner faktisk Trump velgere. Hans ektefølte irritasjon over establissementet og inntagelse av offerrollen i disse debattene gjorde ham til underdogen.
Hvor mange av mellomklassen i USA har vel ikke kjent på mindreverdighet i møte med overklassen og deres nonchalante holdninger til deres problemer.
Hvor mange har blitt forsmådd av mennsker i dress som sier "dette forstår du ikke, men det er til ditt eget beste"?
Jeg mener dette er starten på en politisk revolusjon i USA, til det bedre.
Det er ikke en politisk korrekt mening å ha, og jeg er på ingen måte enig i mye av det som blir sagt og gjort av Trump. Men han kan gjøre store endringer i en nasjon med et ødelagt politisk system.
Obama lovde endringer, men hadde kongressen mot seg.
Trump skal gjøre endringer, men har ikke mange venner i kongressen han heller.
Men han har sosiale medier.
Der tidligere presidenter har måttet jobbe politisk for å skaffe seg støttespillere til sine hjertesaker, vil Trump karakteristisk blåse ut i sosiale medier dersom han møter motbør for sine prosjekter.
Jeg kaller denne kommunikasjonstrategien for "Truthful Tourettes". (Merk deg begrepet). Si sannheten, slik den er til enhver tid.
Når dette skjer får vi vite om han er et friskt pust, eller en dårlig ånde.
Jeg vil karakterisere ham som det siste, på grunn av hans forkastelige utsagn.
Men dårlige ånder skaper reaksjoner, og reaksjonene skaper situasjoner som vil være sentrale i de neste fire årene i amerikansk politikk.
Donald Trump kan paradoksalt nok være den som endelig gir det amerikanske folket deres demokrati og frihet tilbake.