Indignasjon, naivitet og sterke følelser.

Det siste året har gitt oss mange opplevelser, overraskelser og nye mekanismer for hvordan vi reagerer på hendelser i riksmedia.

Vi ser en lavere terskel for å delta i offentlige debatter, spesielt på sosiale medier, og en gryende tendens til å raskt bestemme oss for hvilken sannhet man ser som sin egen. Hvilken "side" man tar i enhver sak.

Sist ut fra startblokken på sosiale medier er ølprodusenten Mack fra Tromsø.

Før du begynner å puste tungt og blir sint på meg fordi jeg nå kommer til å skrive noe som du kanskje er uenig i, så vil jeg at du skal tenke over et par ting først:

1. Er det lov å reklamere for alkoholholdige drikker i Norge?

2. Har Rema 1000 sagt at de vil ta ut Mack fra sitt sortiment fordi de skal utkonkurrere Mack med Ringnesprodukter?

3. Hvem kommer til å profittere på at narrativet som fremstilles, er en tenkt konflikt der partene egentlig er i en forhandlingsprosess?

4. Hvor så vi vanligvis slike konflikter ta sin grobunn i sosiale media, for få år siden?

Du skjønner kanskje hvor jeg vil med dette?

Jeg vil gi honnør til den kommunikasjonsrådgiveren som kom med ideen om å gå ut på sosiale medier med Rema 1000's planer for endringer i sin bedrift. Det er en elegant måte å bygge publikum og få med seg folkeopinionen, med bakgrunn i klimaet som har eksistert på sosiale medier det foregående året. Det er også en av de største markedsføringsinnsatsene Mack har fått til siden første halvliter ble tappet i Tromsø.

Ved å ta eierskap i den nordnorske folkesjela, den forsmådde nordlendingen som nok en gang skal bli fratatt en av sine dyrebare verdier, spiller Mack seg inn som legemliggjørelsen av alle uretter andre har påført oss nordlendinger.

Og vi blir rasende, frådende, fortvilte og indignerte. Kan til og med hende vi trenger en iskald øl for å bearbeide dette.

Vi skal faen meg boikotte Rema 1000, fordi de ikke skal ha Mack-øl tilgjengelig i alle butikker i landet.

For meg fremstår dette særdeles naivt og bakvendt fra oss nordlendinger.

Vi vil helst høre det vi selv synes er rett, eller?

Sannheten er at dette er en meget godt gjennomført kampanje for Mack's vedkommende, og enda bedre for Rema 1000's nysatsing "Æ", som får store mengder publisitet grunnet noen tusentalls sinte nordlendinger.

Slike kampanjer ser vi oftest benyttet i forbindelse med rosablogging, boksekamper og reality-tv, men har i større grad preget vårt mediebilde det siste året. Og det fungerer.

Som Hugo Kjelseth skriver i sitt innlegg i nordnorsk debatt, "så kødder du ikke med oss nordleninga!"

Men det er akkurat det de gjør, og vi er ikke med på notene. Vi blir veldig enkelt ledet inn på krigsstien, og det er de vi går til krig for og mot, som leder oss dit. En krig som kun eksisterer på sosiale medier og i våre knuste øl-hjerter.

Den forsmådde nordlendingen som hater endringer, som blir rasende fordi noen velger andre alternativer enn de han selv finner riktige: Den nordlendingen bør stikke fingeren i jorda og huske hvem han er og hvor han kommer fra!

Nord-Norge er den regionen i verden som har størst utviklingspotensiale innen så utrolig mange forskjellige områder!

Jeg vedkjenner meg ikke at nordlendinger skal bli såpass indignerte over en forhandling som ikke engang er ferdigstilt. Jeg stiller også spørsmål ved forretningsskikken til Macks direktør, idet han går ut med detaljer fra en pågående forhandling? Skal ikke en slik handling føre til automatisk isfront og handelsstandens svar på reisningen av berlinmuren mellom partene?

Jeg skjønner at det er mange nordlendinger som bor sørpå, som gjerne skulle hatt seg noen Mack-øl i helgene, men jeg skjønner også at Rema 1000 ikke gidder å basere sin innkjøpsstrategi på dette.

Nok en gang går vi "fem på".

De samme mekanismene brukes i de fleste markedsinnsatsene, og de samme stemmene er like indignerte hver gang.

Det er bra med engasjement, jeg er sjeleglad for at vi bryr oss om omverdenen og landsdelen vår.

Men med fare for å lage meg selv en haug med diskusjoner om vårt kjære Mack-øl, så er det altså min ærlige oppfatning at dere som ble såpass forbannet på Rema 1000 at dere meldte dere inn i grupper på facebook, oppfordret andre til å laste ned å slette appen til Rema 1000, har gjort mer for markedsføringen av deres nysatsing "Æ", enn noen andre her til lands.

Min mor forklarte meg som liten gutt, at dersom de andre ikke vil være med å leke, så kan jeg ikke tvinge dem. Hvis Rema 1000 ikke ønsker å ha Mack i sitt nasjonale sortiment, så kan heller ikke Mack tvinge dem til å gjøre det ved å surmule i sosiale medier.

Hvis vi nordlendinger skal fortsette å være den aktive part i en ikke-sak, skader det ingen andres omdømme enn vårt eget.

En annen betraktning jeg gjør meg om REMA 1000's innkjøpsstrategi er deres store satsing på egne merkevarer, og måten de sammenligner disse med sine allerede etablerte merkevarenavn i butikken. Hvor er svenskene i OLW med sine rasende supportere når REMA 1000 kopierer cheese doodles og selger dem for en fjerdedel av prisen?

Er det virkelig noen av oss som med handa på hjertet kan si at de ikke er prisstyrte i dagligvaren? Hvis vi som forbrukere alltid velger det billigste alternativet, er det da realistisk å tro at kjøpmannen ikke skal gjøre det?